torsdag, februari 28, 2008

Strengere dogmer enn pavekirka

I Klassekampen igår, 27:e feburari. (Översättningen är gjord på redaktionen)

Tillfellet Skarstein

I lørdagens Klassekampen kunne vi lese at Rune Skarstein, radikal økonom og politisk aktiv profil på venstresiden, nektes opprykk til professor i samfunnsøkonomi. Begrunnelsen er at han «ikke har gitt betydelige bidrag til kjernen av økonomisk vitenskap slik den er definert i dag». Som Bent Sofus Tranøy påpeker i siste nummer av Prosa er resonnementet «befriende ærlig i sin hjelpeløse sirkularitet». De ortodokse beslutter etter nøye overveining at kritikk mot ortodoksien ikke er et ortodokst standpunkt.

«Kjernen i økonomisk vitenskap» er i dag den retningen som kalles neoklassisk eller marginalistisk. Den som skal studere, og senere gi «betydelige bidrag» til retningen, må svelge den blå pillen og bevege seg inn i en eventyrverden der nyttemaksimerende individer befolker matematiske modeller. Her ser det ut som i Thatchers retorikk: «There is no such thing as society.» Den verktøykassa profesjonen flotter seg med, reduserer mennesker til atomer uten sosiale relasjoner. Det betyr at kjønnsbundne forventninger, statusdrevne motenykker, reaksjoner på overflod og fornedring - alt som har med virkelige maktforhold og interessekonflikter å gjøre - faller utenfor modellene.

I virkeligheten er økonomien de genuint sosiale prosessene der avgjørelser om produksjon, distribusjon og konsum av ressurser stiller mennesker i en relasjon til hverandre. Et samfunn som spesialiserer seg på kaffe kommer til å utvikles annerledes en ett som produserer alt fra torskefilet til telefonprogrammer. «Etterspørselen» etter store boliger omringet av høye gjerder i områder der alle har om lag samme inntekt, skapes ikke i et sosialt vakuum. Og «konsumet» av slike boliger setter andre spor i samfunnet enn konsum av bananer, ulykkesforsikringer og tv-spill. Den som i dagens Norge ikke har råd til å dra på utenlandsferie, finner ingen trøst i det faktum at nesten ingen kunne det på 1600-tallet. Å rydde et kontor er ikke samme tjeneste som å rydde et soverom - det konstituerer ikke samme relasjon mellom «markedsaktørene».

Alle modeller forenkler. Men i den neoklassiske verden mangler man begreper for nøyaktig det som er relevant for å forstå økonomien. I prinsippet kan dermed nesten ingenting som er viktig i samfunnet gjøres begripelig med den ortodokse samfunnsøkonomien. Den er i det store og hele - bokstavelig talt - verdiløs.
Men ikke betydningsløs! Man er ikke den samme når man kommer ut av eventyrverdenen, som da man gikk inn i den. Man forlater den med et forandret blikk. Det finnes en implisitt sosial teori - en idé om at nesten all menneskelig aktivitet kan og bør reduseres til simpelt markedsutbytte. Den pumpes ut av samfunnsøkonomene, og gir, for å si det med Tranøy, «avtrykk i vår allmenne kultur.»

Menneskelig tanke i allmennhet, og den offentlige samtalen i særdeleshet, er avhengig av metaforer og mentale forestillinger. Milton Friedman forklarte i et intervju sitt begrep «naturlig arbeidsløshet» gjennom en sammenligning med en butikk det man selger herreskjorter: Det må alltid ligge noen på hylla! For nesten alle den vestlige verdens sentralbankierer og for mange finanspolitikere er den friedmanske teorien en bærebjelke i forståelsen av økonomien.

«Det er bare den katolske kirka som burde få holde på slik,» sier Skarstein når han kommenterer den kollegiale vreden mot økonomer som underkjenner dogmene. En god liknelse. Samfunnsøkonomien av i dag får sin dominerende kraft av fagdisiplinens samfunnsmessige funksjon - å legitimere de rådende maktforholdene. Som astrologien, skolastikken, den statsdoktrinære marxisme-leninismen eller sosialdarwinismen under ulike perioder. Å ta et oppgjør med denne rettroenheten burde være en viktig oppgave i og utenfor akademia. Et utgangspunkt kan være det enkle faktum at herreskjorter ikke organiserer streiker for høyere lønn eller bedre pensjonsvilkår.

Ali Esbati

9 kommentarer:

Swimsuit Issue sa...

Väl rutet! Det roliga är att alla med en halv hjärncell inser att det du skriver är självklart, utom just ekonomer då.

Anonym sa...

Snyggt. Det gamla prästerskapets funktioner är outsourcade till ekonomer och psykiatriker.

Anonym sa...

Jag förstår inte riktigt, om du skriver texten på svenska, varför publicerar du den norska versionen?

Ali Esbati sa...

Det är den Ondska Per Ahlmark brukar tala om.

Johan C. Svensson sa...

"Jag förstår inte riktigt, om du skriver texten på svenska, varför publicerar du den norska versionen?"

+1

Alternativt publicera båda för oss som valt att inte gå i landsflykt.

Anonym sa...

Det är väl utmärkt att öva sin norska lite? Det är ju inte direkt svårt att förstå, tar bara lite extra tid. Det är så tramsigt när man ibland tvingas prata engelska med våra danska och norska grannar.

Anonym sa...

Vad är boliger?

Annars så är det såklart huvudet på spiken. Nationalekonomi av den friedmanska skolan är vår tids överideologi. Och som sådan är den livsfarlig. Vilket man väl kan säga om alla ideologiska system som upphöjs till överideologier egentligen. Alla bygger de på förenklingar. Men nyliberal nationalekonomi är inte bara en massa förenklade resonemang som när de omsätts i verkligheten spär på klasskillnader och är direkt ekonomiskt skadliga. Den är även i sin förkunnelse direkt antidemokratisk. Politik och i förlängningen demokrati blir meningslös när profeterna av den nationalekonomiska skolan förkunnar. Det finns bara ett val och folkviljan blir en besvärlig obstruktion.

Anonym sa...

Utmärkt text, även om det förstås är litet av öppet mål när nationalekonomer agerar på det här skråideologiska sättet. Sen är det klart att det är utmärkt att ge folk tillfälle att känna att norska inte är speciellt svårt. Dansk och norsk litteratur är också vår litteratur, vår offentlighet - eller borde vara det.

Ali Esbati sa...

bolig = bostad.