Fronesis. Marx på nytt.

[Den här recensionen är publicerad i Klassekampen idag].

Fronesis nr. 28
«Marx ekonomikritik»

Siden 1998 har det svenske tidsskriftet Fronesis introdusert viktige internasjonale trender i venstredebatten til et nordisk publikum. Samtidig har tidsskriftet utgjort en slags temperaturmåler for tilstanden i en intellektuell venstrekrets som graviterer rundt Socialdemokratiska studentförbundet, med åpninger til andre miljøer.

Det siste nummeret handler om «Marx’ økonomikritikk» og er utarbeidet med den energiske økonomihistorikeren Daniel Ankarloo (f. 1970) som redaktør. Han påpeker at «såvitt den svenska vänstern har lyckats upprätthålla sin radikalitet och antikapitalism så är det inte på grund av, utan trots, de ekonomiska teorier som har utarbetats de senaste tjugofem åren». Det som følger, er en nylesning og aktualisering av Marx.

Hovedartikkelen i nummeret er den britiske økonomen Alan Freemans spesialskrevne tekst «Likevektsmarxismens pyskopatologi». Freeman vil gjenopprette Marx’ famøse slutning om «profittratens fallende tendens». Dette har praktiske implikasjoner, for tendensen kan “motverkas genom större mänsklig ansträngning, men [...] stoppas helt bara genom att kapitalstocken antingen konsumeras eller förstörs”. Som i krig, for eksempel.

Freeman mener kritikerne av tesen tar for gitt ideen om at markedet streber mot å balansere seg selv, og analyserer Marx som om han hadde utarbeidet en teori for likevektstilstander. Dette er ett fundamentalt feilgrep som kortslutter Marx og «avskärmar medvetandet från de begrepp som krävs för att förstå vad en marknadsekonomi är». I stedet må man forstå Marx temporalt, altså ut fra det faktum at økonomiske relasjoner er i bevegelse, foranderlige over tid. Det er helt grunnleggende i Marx’ teoretiske byggverk. «Likevektsmarxismen» blir sånn sett «ett dårhus: marxismen har tvångsomhändertagits; den har blivit fullständigt dårhusmässig».

I en annen artikkel påpeker Michael Heinrich at Marx’ forståelse av verdi ikke er substansiell, men relasjonell: Verdien finns ikke i varen, men i forhold til andre varer. Og denne relasjonen er bare mulig gjennom varens relasjon til penger. Slik får også pengene en sosial betydning, og de kan dermed begrepsfestes – i kontrast til i den nyklassiske økonomien, der penger paradoksalt nok aldri betyr noe i analysene.

Alle resonnementene artikkelforfatterne presenterer, har sine kritikere, og tidsskriftet innbyr slik til debatt. Men samlet framtrer et viktig bilde av Marx’ metode som noe vitalt og nesten detektivaktig spennende. Dette er noe redaksjonen godt kunne ha gjort mer eksplisitt i innledende artikler. For Marx’ geni og styrke ligger nettopp i måten han transformerer platte økonomiske begreper som er tatt for gitt, til vitenskapelig arbeidsmateriale – hvordan han ser på penger, verdi og kapital som noe.

Selv om noen av tekstene kan virke tungt tilgjengelige eller nerdete, er dette et bidrag til en mulig vitalisering av venstresidens forståelse av det kapitalistiske systemet. Og da kommer man ikke utenom Marx. Eller som redaksjonen slår fast i sin innledning: «Vänstern har inte råd att sluta läsa ‘Kapitalet’». Den burde i hvert fall ta en titt på Fronesis.