"Balans"?

[Krönika i norska Dagsavisen idag]

«Balansert» selvbedrag
Det israelske PR-maskineriet dreper også ordenes betydning

Det var selvsagt et sjokk å våkne mandag morgen, til nyhetene om at israelske kommandosoldater hadde begått et blodig piratangrep i internasjonalt farvann. Ikke fordi uhyggelig overmakt er fremmed for staten Israel, men fordi situasjonen burde være så umulig å rettferdiggjøre og spinne overfor en hel verden. Men det israelske PR-maskineriet klarer å snu nærmest hva som helst til sin motsetning; slite, strekke og riste ordene til de mister all mening.

Sentralt er å spre skiftende, åpenbart løgnaktige og i blant irrelevante opplysninger. Nå har man i første omgang framfor alt pumpet ut påstander om hva som skjedde ombord i båten. Hardt redigerte videosnutter utstyrt med villedende ”forklaringer” har blitt blandet med falske rykter om våpen ombord og utspill om at soldatene ”kom for å prate” og bar ”paintball-geværer”. Slik har et militært angrep mot sivile båter blitt til en ”kontrovers” om ”hvem som begynte” og hvorvidt noen av de som skulle bortføres veivet med plast- eller metallpinner, som om det var et vesentlig spørsmål.


Denne propagandistiske drukningsaksjonen har kunnet gjennomføres ikke minst fordi Israel med vold stengte av informasjonsflyten fra båtene. Kommunikasjonen ble blokkert, kameraer og telefoner ble beslaglagt og ødelagt, og de ulovlig fengslede – 60 av dem journalister – ble nektet kontakt med medier. Løgner som har fått 24 timer på seg, kan man sjelden nå igjen med fakta innen rimelig tid. Når tolkningsrammen vel er på plass, blir nye opplysninger skrevet inn i den. De samstemte opplysningene fra de løslatte om beskyting allerede før soldatene ble firet ned på dekk fra helikoptre, om brutal behandling av besetningen, om bruk av elektrosjokk, om rene henrettelser - alt dette blir nærmest debattinnlegg.

Det flagrante overgrepet mot ytrings- og pressefriheten - som det ellers er en medial favorittgren å føre prinsipielle diskusjoner om - reduseres i beste fall til en bisetning i slutten av artikler og nyhetsinnslag.


Den selvbedragerske ideen om ”balansert” rapportering utnyttes for alt den er verdt. Slik kan de åpenbare, systematiske overgrepene ”veies opp” av israelske militærkommunikeer - som om sannheten skulle ligge ett eller annet sted mellom sannhet og løgn. Slik kan den relevante sammenlikningen mellom Israels politikk og det sørafrikanske apartheidregimet avvises som ”aktivistisk”, mens forsøk på å avfeie internasjonal solidaritet med påståtte ”koblinger” til ”islamisme” kan figurere som tankevekkende analytiske standpunkter.

Den israelske propagandaen handler ikke bare om å etablere egne vinklinger (fokuser på hvem som var på båten, ikke hvor de skulle) og ordvalg (”armada av hat”). Bombardementet med absurditeter (”våre soldater møtte et velforberedt lynsjingsforsøk”, ”det er ingen humanitær krise i Gaza”) bidrar til å løse opp selve båndet mellom virkelighet og nyhetsrapportering. Mange sitter igjen med en følelse av at når det gjelder Israel og Palestina, så kan man egentlig aldri vite noen ting sikkert.


Denne ordkrigen og nyhetsspinningen skjer i en global kontekst. Den israelske terroren, og rettferdiggjøringen av den, blir hjulpet fram av at de som angripes av Israel først har fått sitt menneskeverd devaluert på verdensmarkedet. Israels posisjon er avhengig av at så mange i økonomiske, politiske og mediale maktposisjoner oppfatter landet som den vestlige sivilisasjonens brohode i det arabiske mørket.

Men det verdensomspennende raseriet mot Israel fores samtidig av at millioner av mennesker verden over kjenner igjen den rollefordeling som dømmer palestinerne til forminskning og avhumanisering. De kjenner igjen det samme koloniale skuespillet de har gjennomlevd og fortsatt opplever.


Så ser vi også – som en del av en større strømning i tiden – flere medier i Sør gjøre en vesentlig bedre jobb med rapporteringen om det som skjer i og rundt Gaza, enn sine mer ressurssterke vestlige kolleger. Mennesker rundt om i verden oppdager at umistelige vestlige verdier som ytringsfrihet og likhet for loven ikke gjelder dem, at høytidsordene lukter surt av hykleri når man kommer nærmere. Forsøkene på å bryte den ulovlige blokaden av Gaza handler om mer enn å gi palestinerne mat og håp. Det handler om at mennesker som holdes nede ønsker å reise seg, strekke seg ut til full menneskelig høyde.