Utanför välfärden

I dagens nummer av norska Klassekampen har jag skrivit om Sverige och de resoluta men förrädiskt kamouflerade stegen mot en fattigvårdsmodell istället för en generell välfärdsmodell:

Sosialstøtte er samfunnets siste beskyttelsesnett. Det er ikke en forsikring mot inntektsbortfall som man har rett til, men noe man må søke og få etter individuell vurdering. For at man skal kunne få sosialbidrag, må man «fattiggjøres». Det er altså den rake motsetningen til hoveddelen av ordningene i den nordiske modellen. De er inntektsrelaterte og har til formål at man for eksempel ikke skal trenge å bruke opp alle sparepenger eller selge leiligheten sin. For å få sosialbidrag må man normalt gjøre nettopp dette.

I oppbygningen av de nordiske velferdssystemene har det vært viktig, ikke minst for arbeiderbevegelsen, å forlate fattighustekningen og i stedet legge vekt på at velferden skal være generell. Det at man må underlegge livssituasjonen sin en individuell vurdering for at noen skal avgjøre om man har det tilstrekkelig ille, er en relasjon mellom borgere og myndigheter som man har villet endre på.

Läs gärna hela.