onsdag, augusti 06, 2008
Reaktion
Min artikel om norsk högerpopulism i Aftonbladet förra veckan har väckt lite uppståndelse i några kretsar. En spännande replik, som varnar för ”åsiktsterror” mot de fräscha krafter som vill öppna upp en debatt om det ”obehagliga temat ras” publiceras idag, med kort svar från mig.
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
3 kommentarer:
Rasisme: Et fruktbart begrep?
RASISMEDEBATTEN. Rasismebegrepet er fruktbart som et analyseredskap bare hvis det fanger opp ulikheter og relasjoner i samfunnet som ellers ville bli oversett.
OLE JØRGEN BENEDICTOW,
professor emeritus, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, Universitetet i Oslo
Siv Jensens kronikk. Begrepet rasisme har i flere måneder vært fokus for en omfattende debatt i Aftenposten. Det begynte med et debattinnlegg 8. april av Erik Schjenken, en av ambulansesjåførene fra Sofienbergpark-saken, fortsatte blant annet med en kommentar av Knut Olav Åmås 10. mai, og ble også fulgt av en kronikk av Fremskrittsparti-formann Siv Jensen 28. mai. Aftenposten publiserte den omgitt av innlegg av ledere for innvandrerorganisasjoner og andre som markerte sterk uenighet.
Ett av punktene i debatten var om rasismebegrepet skal forstås smalt, med fokus på aktiv diskriminering, eller mer allment gjelder ulikhet mellom mennesker og "alle" former for diskriminering. Diskusjonen ble fulgt av innlegg som dels støttet Siv Jensens restriktive oppfatning, dels det omfattende rasismebegrep.
Svært graverende.
Diskusjonen synes derfor mest å ha ført til utdyping og avklaring av veletablerte oppfatninger og uenigheter. Men det er enighet om at begrepet rasisme gjelder noe svært graverende, og ingen aktører innrømmer å stå for det. Det viser begrepets politisk-ideologiske kraft og bruksområde for stempling og utestengning fra samfunnsdebatten.
Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted vil man savne utgangspunkt i vitenskapelig tilnærming. Da må man starte elementært med å fastslå at definisjoner og begreper ikke kan være sanne eller gale. De kan bare drøftes ut fra fruktbarhet som redskap for intellektuell analyse og faglig innsikt i samfunnsmessige realforhold.
Faglig grunnlag.
Nærmer man seg rasismebegrepet slik, letter kruttrøyken over slagmarken, posisjoner og motiver trer klart frem egnet for analyse på faglig grunnlag. Det sentrale spørsmål blir da om de ulike synsmåter på rasismebegrepets innhold fungerer fruktbart for faglig analyse av saksområdet - eller om det kan skjelnes politiske motiver.
Det kan lede videre til sentrale sosiologiske spørsmål om hvilke interesser de ulike begrepsavklaringer kan tjene. Rasismebegrepet er fruktbart som intellektuelt analyseredskap bare hvis det fanger opp viktige sider ved ulikhet mellom mennesker og relasjoner i samfunnet som ellers ville bli oversett eller underfokusert.
Da må det fange opp diskriminering som ikke dekkes av andre diskrimineringsorienterte begreper om etnisk, nasjonal, kulturell eller sosialklassebasert mer- eller mindreverdighet, sjåvinisme, fremmedfrykt, xenofobi o.l.
Et usaklig begrep.
Av disse begrep er xenofobi som andre fobibegreper, homofobi, islamfobi osv., usaklige. For fobi er en irrasjonell frykt, og bruken av slike begreper innebærer psykiatrisering av dem man er uenige med og avskjærer saklig diskusjon.
På samfunnsvitenskapelig grunnlag fremstår rasismebegrepet som viktig ut fra én særlig forutsetning: At det gjelder en påstand om biologisk-genetisk kvalitativ ulikhet mellom ulike menneskelige raser, slik disse blir alminnelig forstått eller av ulike grunner bestemt.
Men alle andre former for diskriminering enn rasebiologisk ulikhetstenkning dekkes utmerket av de andre begrepene nevnt ovenfor, som samlet utgjør en viktig intellektuell redskapskasse for analyse av ulike former for diskriminering. Det er for eksempel vanlig at jøder blir oppfattet som en rase, det er åpenbart uriktig, de tilhører den såkalte semittiske rase, som også omfatter alle arabiske folk, også palestinerne. Jødehat er ikke rasehat, men etnisk fiendtlighet eller hat overfor et folk (ethnos). Og begrepet antisemittisme favner mye videre enn jødehat.
Ikke rasistisk.
Tilsvarende kan forholdet mellom israelere og palestinere ikke saklig karakteriseres som rasistisk eller som apartheid i realbetydningen adskillelse mellom ulike raser, slik det er blitt vanlig i norske medier og på den politiske venstresiden. Det må eventuelt dreie seg om alvorlig og gjerne dypt klanderverdig etnisk diskriminering.
Når begrepet rasisme brukes mye videre, skal det ut fra samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte reises spørsmål om motiver og interesser, om utvidet bruksområde tjener politiske/ideologiske formål og er orientert mot samfunnsmakt som mål og som middel til (om) fordeling av samfunnsgoder og endring av samfunnsforhold.
Det setter makteliter, spesielt politiske eliter, i fokus. Og også medieelitene, siden de klart eller ensidig støtter den politiske venstresidens bruk av det utvidede rasismebegrepet. Hit hører også floraen av offentlige organisasjoner og innvandrerorganisasjoner som deltar i samfunnsdebatten med bruk av vidt rasismebegrep
Alt blir rasisme.
Dette kan illustreres med Aftenpostens spaltist, sosialantropologen Long Litt Woons siste bidrag til rasismedebatten, i Signert-spalten 17. juni. Den er titulert "Å ta fremmedfrykt alvorlig". Hun kritiserer at noen bruker en "rasismedefinisjon som er så snever at antall rasister i Norge begrenses til et fåtall", mens andre "bruker et utvidet rasismebegrep hvor "alt" er rasisme".
Siden hun ikke spesifiserer og begrunner hva som bør inngå i rasismebegrepet for å aktivere det som fruktbart intellektuelt analyseredskap, er dette ikke en vitenskapelig begrepsavklaring. Det blir derfor også uforklart hvorfor det ikke kan være sant at bare få er rasister.
Det ligger nært å se dette i lys av at hun har en agenda som trekker i retning av innvandringsmaksimering. Innvandringsrestriktive holdninger er etter hennes syn ubegrunnet og skyldes fremmedfrykt, et begrep her brukt i en betydning som står xenofobi nær. Da har hun gitt seg (og andre) handlingsrom for stemplingsbruk av rasismebegrepet for å fremme sin agenda.
Er det irrasjonelt?
Men er det irrasjonelt eller rasistisk å mene at norsk nasjonal kultur, mentalitet og samfunnsdannelse er verneverdig, og forholde seg kritisk og engstelig til tempoet og omfanget av innvandringen til Norge, især fra fjernkulturelle områder, og reise spørsmål om grenseverdier eller tålegrenser for det norske samfunnet?
Kan man ikke uten å være rasist mene at norsk nasjonal kultur, mentalitet og samfunn bør bevares og inngå i den store regnbuekoalisjonen av nasjonale kulturer og samfunnsformer i verden?
Hvordan vet man at det store fremmedkulturelle innvandringsprosjektet vil være vellykket og bekymringen grunnløs? Hvorfor redegjør ingen for hvordan det store multikulturelle prosjekt skal foregå med (stor) sannsynlighet for vellykket prosess? Hvor ble det av føre-var-prinsippet?
Nasjonale ambisjoner.
Dette skulle vel ikke være uttrykk for venstresidens gamle dragning mot de store samfunnsomveltninger som alltid går dramatisk galt? Det er ikke slik da at maktelitene, politikerelitene på venstresiden, modernistelitene og de akademiske elitene har "forlatt" det norske folk og dets nasjonale ambisjoner?
Da har man overlatt til Frp å representere de deler av det norske folk som mener at den norske nasjon er verneverdig og derfor slutter seg til en restriktiv, langsommere og mer forutsigbar innvandringspolitikk.
Legitime ønsker.
Dette partiets voldsomme fremmarsj kan på denne bakgrunn også forstås som et uttrykk for legitime ønsker hos det norske folk om et norsk statssamfunn som primært skal tjene det norske folks kulturelle og nasjonale interesser. Tilsvarende gjelder for alle andre folk i verdens syn på sine staters formål, uten at det noen gang kritiseres.
Det er vel fortsatt nærliggende å mene at det folk som har bygd dette samfunnet gjennom tusenårs arbeid og samfunnsbygging har rett til å mene noe om dette spørsmål?
Vilka jubelidioter. De talar om ras och förundras över varför du och många andra betecknar dem som rasister. Gissa tre gånger.
benedictow skrev bl.a.:
"...det folk som har bygd dette samfunnet gjennom tusenårs arbeid og samfunnsbygging..."
Föreställning om "folk" som a-historiska, mot andra "folk" avgränsade subjekt (i detta fall idén att det i tusentals år har funnits ett specifikt "norskt folk") är en grundläggande rasistisk tankefigur. Självklart bör inte rasism definieras så brett att det täcker alla former av disktriminering och underordning, men heller inte så snävt att det inte syns att sådana som benedictow står upp till knäna i den bruna traditionen - vilket Ali också underströk i sin replik i AB.
Skicka en kommentar