fredag, maj 29, 2009

Liten EU-skola - för hela familjen! (del 1)

2 kommentarer:

Bosse Wanngård sa...

Kolla!
Jag har också gjort en EU-skola...


http://www.youtube.com/watch?v=vovJ4AWLA9Q

Bosse W filmare och journalist
försöker göra reklam för demokrai i Sollentuna, med hjälp av blog-tv och debatt.

Jan sa...

Ali Esbati populisme (ISLAMOFOBIMARKEDSFØRING)

Hugo Chaves populisten den islamfasistsympatiserende Ali Esbati er blindet av sin egen selvmedlidenhet ?

I 1943 ble oberst Juan Domingo Perón leder for Sekretariatet for Arbeid og Sosialomsorg. En sterk tilknytning til fagforeningen CGT la grunnlaget for populismen i Argentina. Dette var et helt nytt og revolusjonerende innslag i Argentinas politikk. Ved frie valg i 1946 ble Perón valgt til president, og han ble gjenvalgt i 1951. Peróns populisme var kjennetegnet av en sterk nasjonalisme, økonomisk uavhengighet og sosial rettferdighet, og hadde likhetstrekk med fascistiske bevegelser i Europa.

Den tidligere debattredaktør i Klassekampen, Ali Esbati, kritiserer i siste nummer av Samtiden blant annet denne avis for å ha bidratt til et islamofobisk debattklima. Esbati viser til Sverige, der han mener kampen mot høyrepopulismen har vært uvanlig framgangsrik sammenliknet med Norge. En avgjørende årsak til det skal være at det der har vært en uvilje mot å ta debatten med høyrepopulismen og med de problemformuleringene den har ønsket seg. Vi synes denne kritikken ikke bare er urimelig, men at den også baserer seg på gale forutsetninger. I Norge har jo kulturbærende sjikt, ikke minst i media, nettopp hatt utdefinering, latterliggjøring og stigmatisering som hovedmetode i kampen mot høyrepopulismen. Til tross for denne strategien, har Frps oppslutning og folkelig støtte bare økt. Spørsmålet enhver oppegående person må stille seg, er derfor om noe av årsaken til den eventyrlige suksessen nettopp ligger i utdefineringsstrategien som uforvarende også har rammet «folk flest». Frp har slik kunnet kapre posisjonen som talerør for «de undertrykte» i kampen mot en «forblindet elite».

n Mens høyrepopulismen har forholdt seg til reelle sosiale problemer og bekymringer, har et stadig mer elite-, eller i hvert fall middelklasseorientert toppsjikt på venstresida i liten grad hatt den samme evnen og interessen. Den populistiske høyresida har derfor fått et tilnærmet monopol på noen politikkområder. Når det gjelder innvandring og integrering, har høyrepopulismen utnyttet dette «monopolet» til å drive fram en fremmedfiendtlig opinion, basert på religiøse stereotypier og islamfrykt. Svaret på denne politiske utfordringen for venstresida er definitivt ikke nye forsøk på utdefinering, men i stedet å formulere en langt bedre, mer populær og overbevisende, sosialt ansvarlig politikk med utgangspunkt i folks «hverdagsproblemer». Venstresida må komme opp med en god og troverdig politikk for inkludering og integrering, rett og slett en samlende nasjonal fortelling som kan begeistre og inkludere oss alle. Å velge bort debatten er derimot ikke noe alternativ. Det toget har gått, om det noensinne sto på stasjonen.