En ung man berättade entusiastiskt att hans far minsann hade alla kassettband som Irans förre andlige ledare ayatolla Khomeiny spelat in under sin exil och en hårfrisör ville diskutera Irans förre president ayatolla Rafsanjanis tankar om ekonomi och politik. Som sekulär exiliranier var jag måttligt road, men samtidigt var det intressant att höra dessa – oförtjänta – hyllningar mitt under den fientliga stämning som rådde i väst efter publiceringen av Muhammedkarikatyrerna, vilket krönte den onyanserade rapporteringen om mitt forna hemland med en sällan skådad islambashing.Läs hela!
lördag, juni 20, 2009
"Ahmadinejadmania"
Behrang Kianzad hjälper till att bredda perspektiven, med en intressant artikel i Sydsvenskan:
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
2 kommentarer:
Behrang Kianzad
Here is another hit on the bar. Behrang Kianzad, a free lance journalist- obviously not an indigenous Swede; writes that:
"Nations does not really exist and therefore the Swedish nation is just a construction. Further more, there are no rights for people to be judged according to sharia law.
Etter å ha lest The Angry Arab News Service-As'ad AbuKhalil og Klassekampens tidligere portvokter Ali Esbati har jeg lært at det er mange her som er minst like forbannet på den ensidige misjoneringen som tutes ut fra tåkelurene for de nye jødene.
Jeg har tro på at skal du kunne takle grisespillere der det ikke er dommer må du ta i bruk deres tyvtriks.
Den nye teknologi som Dag Solstad forakter kan disse demagoger og selvoppnevnte talerør for de sinte arabere bruke i sin rekruttering og demagogi.
Det er ikke uten grunn at samme institusjoner som markedsfører islamofoboibegrepet organiserer drap på politiske motstandere.
Now Lebanon quoted "Well-informed sources" as saying that the incident was part of a campaign to liquidate anti-Hizbullah citizens.
http://www.democracynow.org/2006/2/7/freedom_of_speech_or_incitement_to
Hamas jakter porno i Hamasstan. I debatten med Irshad Manji på democracynow kommer Asad Abukhalil riktig dårlig ut, men angry som mannen er,slenger han ut med tunga i alle retninger slik at det er vanskelig å få tak i hva han står for. I det ene øyeblikket hevder han at han er "sekulær" og i det neste framstår han som åndelig slektning til de religiøs-militante.
Det er faktisk lærerikt å se på hans http:angryarab.blogspot.com/ for han har kunnskaper om inside-politikk som ikke kommer fram hos oss. Blant annet hevder han gjentatte ganger at det Hamas er særskilt opptatt av på Gaza er ikke - som det framstilles av våre elskede Midtøsten-eksperter - å fordrive fattigdommen i Hamastan,men å bekjempe tilgangen til internett-porno der!!!
Jeg tviler faktisk ikke på at det er riktig,vi er for lite muslimer i hue til å forstå dem.
I april leste jeg Asads bok The Battle for Saudi Arabia som jeg tror er svært god og supplerer Dore Golds Hatreds Kingdom som tydeliggjør vilket religiøst-imperialistisk prosjekt dette med wahhabi-islam er.
Abu Estabis web brakte meg også i kontakt med Folket i Bild (www.fib.se ) som jeg trodde var nedlagt, men hvor Jan Myrdal på vanlig vis sammenlignet vestlige politikere med nazister.
Det som slår meg som selve hjernedøden hos det såkalte "venstre" er at for dem er det helt umulig å begripe at den moderne Islamismen er et imperialistisk prosjekt i seg selv.
Det kan muligens skyldes at "venstre" ikke er klar over at Islam var verdens første supermakt fra 700 til 1492,at likeledes det tyrkisk-ottomanske Imperiet var en supermakt fram til 1920. Alle de ulike retningers bestrebelser har det tilfelles at de vil se det islamske Kalifatet opprettet,dette spenner fra Erdogan i Tyrkia til islamsk råd i Oslo, fra Hamastan til Taliban.
Det kan se ut som om "venstre" er delt i to hovedblokker hvorav den ene på naivt vis har fått det for seg at Islam er noen fryktelig undertrykte saker som må hjelpes. Den andre blokken av maktkynikere tror at siden "folk" og "arbeiderklasse" overhodet ikke er interessert i dem,så finnes det ingen andre vei fram mot makt enn Muhammed-Marx alliansen.
Jan Myrdal er sjefsarkitekten og folk som Ali Estabai ,Sissel Henriksen, Peter M. Johansen og Bjørn Olav Utvik er disiplene.
Hopper vi til kulturverdenen har vi lignende foreteelser der akkurat nå som Eskil Sjeldal har en briljant kronikk om 30 mai i Al-Klassekampen:
"Brandmester Solstad".
Og etter å ha påvist litenheten og det stusselige ved Dag Solstads Brandlesning skriver Skjeldal:
"Og utenriksministeren ,redaktører, professorer og litteraturvitere logrer en masse, når Forfatter Solstad åpner munnen. Stanghelle,Moi,Ystad og Kittang synes dette var kjempespennende. Gahr Støre finner essayet meget interessant, og jubelen vil ingen ende ta."
Vad ville Behrang säga med detta? Vad var poängen? Vem har pratat om revolution? Vilka västländer vill lägga sig i Irans inrikespolitik?
Jag förstår verkligen inte textens syfte och budskap.
Det som händer i Iran är 30 års uppdämda vrede som kommer till uttryck och berövar regimen all legitimitet.
Skicka en kommentar