tisdag, september 18, 2012

Krisen – girighetens pris?

Manifest senter for samfunnsanalyse, där jag jobbar, har (medan jag har varit pappaledig) tagit fram den första i en serie rapporter om den pågående ekonomiska krisen.

I "Grådighetens pris" (alltså girighetens pris) undersöks de vanliga påståendena att en utlösande faktor för krisen är att löntagarna och deras organisationer har "levt över tillgångar". Det är långt ifrån fakta:
I vår nye rapport «Grådighetens pris. Svekket fagbevegelse og redusert lønnsandel etter 1980» undersøker vi faktagrunnlaget for slike forestillinger og kuttpolitikken de støtter opp om.

Vi viser hvordan tiårene fram mot kriseutbruddet heller er preget av stikk motsatte økonomiske trender, nemlig at en stadig høyere andel av verdiskapningen har gått til kapitaleierne og at andelen fagorganiserte i OECD-landene er halvert.

Vi mener at poengene i denne rapporten peker i retning av følgende konklusjoner:
  •  Norge må ikke møte krisetendenser i økonomien med lønnskutt eller andre tiltak for å redusere andelen av norsk verdiskaping som tilfaller folk flest
  • Norge skal ikke bidra til å fremme slike tiltak overfor andre land, heller ikke indirekte ved å la Pengefondet stille slike krav på vegne av Norge som kreditor
  • Fagorganisering er en positiv faktor for økonomien og bør oppmuntres i møtet med den økonomiske krisa