söndag, mars 08, 2009

Rasismen stinker skit

Den israeliska journalisten Amira Hass berättar nu några av historierna från människor som överlevt angreppet mot Gaza.

Det är på samma gång chockerande och väntat. Israeliska soldater tog inte bara över många hus i sin militära framfart – man har hållit folk fångna under ovärdiga förhållanden, använt barn som mänskliga sköldar, slagit sönder tv-apparater och datorer, skrivit rasistiskt klotter på väggarna och stulit mat och godis i affärer.

Ockupationens fundamentalt rasistiska karaktär – budskapet om att vi gör som vi vill för ni är ingenting – kommer tydligt och vidrigt fram när Hass redogör för hur soldaterna kletat avföring på väggarna och pissat på de boendes kläder:
There are houses where excrement was smeared on the walls, or where dry piles of it were found in corners. In many cases, the smells indicated that soldiers had urinated on piles of clothing or inside a washing machine. In all the houses the toilets were overflowing and clogged, and there was filth all around. When the Abu Eidas returned to house No. 5 in Jabalya, they discovered pots of urine and excrement in the refrigerator.
Det är alltså denna ockupation och den människosyn den både bygger på och reproducerar, som vårt “liberala” etablissemang applåderar.

PS. Läs Pierre Gilly: Gunnar Hökmark är en skam för Sverige.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Men det finnes også en kvinneforaktende holdning i vårt samfunn, som vil redusere kvinner til kjønn. Stieg Larsson tar det helt på kornet i sine bøker. De holdningene han beskriver blant visse politifolk, advokater og psykiater i "Flickan som lekte" finnes fortsatt mange steder der menn dominerer. De fantes også i VG den tiden jeg jobbet der, og jeg kjenner det igjen i lørdagens og søndagens forside. Disse sidene sier: at kvinner bare er leksaker, at 8. mars ikke behøver å tas så veldig alvorlig. Det er en nedlatende, foraktelig tone som kvinner kjenner igjen. Har vi ikke kommet lenger? Er det den dominante muslimske machokulturen som smitter over? Bemerk tonen til Klassekampens tidligere debattredaktør, Ali Esbati, når han omtaler Sara:
Hon hade nu tagit sig till Youngstorget för att fira den på senare tid extremt uppskruvade hetsstämningen mot muslimska kvinnor – vilket bland annat manifesteras i rapporter om glåpord och spott på gatorna – genom att i anslutning till manifestationen sätta eld på en slöja, omgiven av ett gäng nöjda och belåtna män och filmad av ett jätteuppbåd av kameror. .. Sällan har det stått tydligare att rasism och islamofobi är ett av de allra främsta hoten mot alla kvinnors rättigheter – och därför måste ha högsta prioritering i kampen för en feministisk rörelse värd namnet.

Esbati representerer det nye venstre, som er venstre i skjønn forening med islamismen.

70-tallets venstreside er på full fart til å bli en gerontologisk avdeling. De gamle AKP-jentene føler åpenbart at de unge hijab-jentene er deres avkom. I et større perspektiv er det en viss logikk i det: de som dyrker Mao og de som dyrker Muhammed og Allah har noe til felles. De er like inkrøkte.

Mer skuffende er det at en kvinne som Marianne Mjaaland skrev en flau kommentar i VG. Hun våget å ta opp abortdebatten, men tør ikke gå inn i frihetsdebatten. Nå kan iranere fortelle oss mer om vår samtid enn vi forstår selv. De opplevde hvordan venstreorienterte svermet for Khomeini og ble ettertrykkelig tatt ved nesen. Det er som det offisielle Norge stritter imot å gå inn i disse stridene som muslimske land har gått gjennom. De - dvs. muslimene - bringer sine frihetskonflikter med seg hit.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved praktiseringen av friheten i Vesten. Er det noen som på ramme alvor mener at den seksuelle frigjøringen er like uproblematisk? Da tenker jeg ikke typen sex før ekteskapet, men på hva som skjer med barna, på skilsmissene. Like vanskelig som abortene,, er skilsmissene og all sorgen de skaper.

Myndighetene ser ut til å være helt amoralske: de tillater nå at angrepillen selges på bensinstasjoner, og oppfordrer voksne til å kjøpe til jenter under 18, når behovet er der.

For bare noen få år siden var det sterke restriksjoner på angrepillen. Nå åpner man opp for at jenter helt ned i 16-årsalderen kan ta en pille. De ordinære aborttallene går ned, men angrepilleabortene eksploderer. Hva slags menneskesyn er dette? Det ligger implisitt en forakt for kvinner og barn i disse holdningene.

Rett før 8. mars ble det kjent at kvinner drar til Sverige og tar abort etter 12. uke når de får vite at barnet deres er "feil" kjønn. Det er særlig innvandrerkvinner som gjør dette. Saken vakte oppsikt også i Sverige der en del av personalet synes abortene av friske fostre er en belastning. Abort etter 12. kan kun skje på spesielle indikasjoner i Norge, og slett ikke ut fra "feil" kjønn. Men norske myndigheter ønsker ikke å gjøre noe med trafikken. Nok et angrep på etablerte prinsipper og verdier.

Dagsorden for 8. mars burde vært at noen av de verdiene vi har tatt for gitt er under press. Ingenting er statisk. Verdiene er langt skjørere enn vi hadde trodd for bare noen år siden. Fremtiden er full av spørsmålstegn og Norge er slett ikke det optimale land vi gjerne fremstiller det som.

Hampus Eckerman sa...

Precis som föreningen Bibliotek i Samhället skrev år 2002:

"De israeliska soldaterna har skitit och kissat i nästan varenda rum i huset. På golven, i papperskorgarna, i blomkrukorna, överallt ligger människoskit, på en del hålls kunde man knappt sätta ner fötterna utan att trampa i avföring. På en kopieringsapparat hade man smetat ut skit, på alla våningsplan stank det. Till och med i skrivbordslådor hade soldaterna skitit."

Israelisk tradition tycks det som.