onsdag, september 16, 2009

Norska regeringserfarenheter i europeiskt perspektiv

Klassekampen har en längre ledare om valresultatet i dag, som också sätter in det i ett bredare europeiskt perspektiv. God och lärorik läsning, med en analys som går längs ungefär samma linjer som den artikel från Manifest Analyse jag tipsade om igår:
Det norske stortingsvalget representerer det endelige nederlaget for den sosialdemokratiske «tredje vei», som har vært preget av et farvel til arbeiderklassen og fagbevegelsen, ensidig oppmerksomhet om «mellomlagene» og markedsliberalisering av velferdsstaten i allianse med private kapitalinteresser. I Norge ble denne politikken forsøkt gjennomført i den første Stoltenberg-regjeringen, med enormt ødeleggende konsekvenser for sosialdemokratiets oppslutning, ikke minst i fagbevegelsen og i tradisjonelle arbeiderklassemiljøer. I Norge ble likevel dette «blairistiske» politiske prosjektet nedkjempet, og Arbeiderpartiet inngikk i stedet et samarbeid med Senterpartiet og SV i en tett allianse med LO. Ved dette valget førte det rødgrønne regjeringsprosjektet partiet nesten tilbake til gamle høyder.
Läs hela ledaren.

Klassekampen har också en nyhetsartikel på samma tema, där också undertecknad har kommenterat.

2 kommentarer:

mohammed ali sa...

Kommunisten Ali Esbati som er oppfostret i et dypt reaksjonært neo-stalinistisk miljø med røtter i Stalin okkupasjonen av nord-iran etter 2 verdenskrig.

Han propagandistiske hat-jøder og hat private investorer blogg sier oss mye om hans politiske plattform.

Jan Hårstad sa...

Manifest Moralisme. Den såkalte venstresida har også skaffet seg en tenke-tank hvor Magnus E. Marsdal er en sentral person. En annen er den tidligere debattredaktøren i Klassekampen, Ali Estabi, som har en fortid som PFLP-aktivist i Sverige hvor han havnet oppi rettslige saker angående pengeinnsamling til PFLP. Jeg nevner dette bare for å antyde hvordan kameratene er sammensatt.

Det heter altså Manifest Analyse, men artikkelen i dagens Klassekampen er svært lite analyse, men hovedsakelig moralisme. Det minner påfallende om en kronikk av Torstein Hjellum i samme avis for noen måneder siden da også han drev en slags moralsk vekkelse med solidaritet, moralsk opprustning, etc det var det vi trenger.

Redaktør Braanen har hatt flere meldinger om hvor fin kulturen var i APs storhetstid i ymse gullaldre, med undertekst; vi må tilbake dit.

Marsdal ,Hjellum ,Braanen tenker ikke her som tilhengere av en materialistisk historieforståelse, men mere som islamister og andre religiøse.
Det er bare den siste kategori som tror det er mulig å gjenopprette forgangne historiske epoker på nytt, eller forgangne psykologiske tilstander.
Forfatterne Wergeland/Marsdal stiller opp en rekke moralske krav og fordringer til AP-regjeringen som bygger på den forestillingen at APs fagforeningsbyråkrati ,kontrollerte nomenklatur innen academica og statsadministrasjon, skulle være en slags idealistisk speiderklubb som brente etter store sosiale forandringer for slitte pensjonister, gamle uføre, etc

Det er jo ikke noe rart at det går på trynet for Rødt når man hater elementære fakta som f.eks: det er langt, langt flere utslåtte og fattige i Norge i dag enn det var i 2005.

En annen utmeldt Rødeter, Trond Andresen, sier i samme Klassekampen at Rødt går samme vei som NKP og at "Det er et veldig dårlig intellektuelt liv i dette partiet".(17 sept)

Hvis nå Manifest Analyse tror seg å være den fornyende tenketank for dette miljøet og veiledende for Rødt, kommer partiet umiddelbart til å komme under 1% av velgerne.
Politikk er det motsatte av moralisering. Og politikk er det absolutt motsatte av ønsketenkning.