Valutakrig

Idag har jag skrivit i norska Klassekampen om «quantitative easing», valutakrig och en amerikansk centralbank som ytterst slåss för finansiellt uppbackade västerländska eliters intressen.

«Quantitative Easing 2» er ikke navnet på en glemt actionfilm med Bruce Willis. Det er betegnelsen på den amerikanske sentralbankens nye initiativ i begynnelsen av november. «Fed» bestemte seg for å pumpe inn ytterligere minst 600 milliarder dollar i den amerikanske økonomien, ved å kjøpe verdipapirer.

Ved første øyekast kan det virke klokt – som et slags keynesiansk grep i verdens største økonomi, for å forsøke å slippe unna arbeidsløshet og destruktiv deflasjon. Å øke aktiviteten i en treg økonomi gjennom billig kreditt skulle altså være motsetningen til den politikken som progressive politikere og økonomer tidligere har kritisert europeiske sentralbanker for, det vil si ufølsom inflasjonsbekjempelse som har gått ut over sysselsetting og lønnskrav.

Dette forutsetter at den billige kreditten brukes til produktive investeringer, til å ansette flere eller til nødvendige omstruktureringer i økonomien. Poenget er at det ikke er det som skjer nå.

Läs resten här.