torsdag, mars 22, 2007

Norge. Och Palestina.

Idag har norska Sosialistisk Venstres kongress startat. Partiets högsta beslutande organ möts för första gången när partiet är i regeringsställning. Det är spännande. På landsmötet kommer partiets förhållningssätt inför kommunalvalen i år att finslipas. Bland de intressanta politiska diskussionerna finns ungdomsförbundets krav om att SV ska gå in för en sexköpslag enligt svensk förebild, som man nu hoppas få majoritet för. Idag har Lars Ohly hälsningstalat till kongressen, liksom Ståle Dokken från LO-ledningen.

Jag har den stora förmånen att besöka landsmötet från imorgon. Ska även delta i ett seminariesamtal på lördagen, tillsammans med SV:s Gülay Kutal och Serdal Benli från danska SF, på temat ”Uten Grenser - Migrasjon og Minoritete”. Jag tror inte det blir något bloggat från Norge, det beror lite på.

Idag när landsmötet öppnades av finansministern och partiledaren Kristin Halvorsen, var det förresten med den här historiska passagen (hela talet här, en sammanfattning här):
Kjære Landsmøte, kjære gode SV-venner!

Lørdag den 17. mars gav den norske regjeringa verdenssamfunnet klar beskjed: Norge normaliserer kontakten med de palestinske selvstyremyndighetene. Vi avvikler alle økonomiske sanksjoner mot de palestinske områdene. Vi ønsker å ha kontakt med alle offisielle representanter for det palestinske folk og den nye palestinske samlingsregjeringa – enten de er fra Fatah eller Hamas. Vi gjør det fordi vi mener det er riktig å respektere det palestinske folkets valg og den politiske prosessen som har ledet fram mot samlingsregjeringa. Vi gjør det fordi vi mener at det fortvilte økonomiske situasjonen i de palestinske områdene gjør livet uutholdelig for palestinerne – men også fordi massearbeidsløshet og fattigdom i seg sjøl truer sikkerheten i Midt-Østen. Vi gjør det fordi vi mener at dialog og samarbeid legger et bedre grunnlag for en fredelig framtid. For Palestina – og for Israel.

Vår rød-grønne-regjering er den første vestlige regjering som gjør dette. Vi bruker vårt handlingsrom utenfor EU. Vi gjør det fordi at når vi har tatt det første skritt, er det lettere for resten av verden å komme etter. Norge gjør en forskjell!
Visst är det så!

5 kommentarer:

Erik sa...

Varför kommenterar knappt någon här längre? Det var ju kommentarerna som var roliga.

I övrigt så undrar jag varför man ska respektera palestiniernas val och inte införa sanktioner samtidigt som det verkar vara okej att trycka på för sanktioner mot Israel, som inte gjort mindre demokratiska val?

Peer Gynt sa...

Det har vært en del uttalelser om palestinerne i forbindelse med de siste måneders utvikling i Midt-Østen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) har på Stortinget erklært at Norge vil ta opp igjen forbindelsene til de palestinske selvstyremyndighetene, som ble avbrutt etter Hamas-seieren i fjor. Dagfinn Høybråten (KrF) har kritisert ham for dette. KrF mener Norge må stå sammen med det internasjonale samfunn om å kreve at den nye palestinske samlingsregjeringen anerkjenner Israel, avstår fra vold og respekterer internasjonale inngåtte avtaler. Et solospill fra Norges side kan undergrave mulighetene for en mer fredelig utvikling, sier KrF-lederen.

Debatten viser at underliggende krefter styrer partiene når det gjelder det som skjer i Midt-Østen, mer enn i andre saker. AP føler seg forpliktet til å mene at enhver løsning på palestinernes problemer ligger hos selvstyremyndighetene. Og KrF - som ønsker å fri til de kristne som støtter staten Israel - føler seg forpliktet til å korrigere AP.

Nå skal det sies at å ta opp forbindelsen med en ny palestinsk regjering ikke er uvesentlig i denne forbindelse. Det var Hamas-seieren i fjor som skrudde av pengestrømmen til landet - også fra Norge. I den forbindelse kan ikke Norge stå sammen med det internasjonale samfunn under enhver omstendighet. Palestinerne er den enkeltgruppen som mottar flest bistandsmidler fra Norge, og Norge har flere økonomiske forpliktelser i Gaza og på Vestbredden å ta vare på enn mange andre land. Dersom anerkjennelsen av selvstyremyndighetene er det som skal til for å få bistanden i gang forstår jeg at man kan fristes til å gjøre dette.

Men er det nødvendig å gå til dette skritt for å få hjelpen i gang igjen? Kan man ikke fortsette å sondere terrenget for å finne nye kanaler slik som man begynte med etter Hamas-seieren? Det er først og fremst skole-elever og universitets-studenter på Vestbredden som har vært mål for norsk bistand. Her er det svært mye som kan gjøres uten å gå veien om selvstyremyndighetene dersom man er villig til å ta på seg det merarbeidet som kreves. En metode, som har vært forsøkt, er å gi utenlands-stipendier til palestinske studenter. Palestinernes institusjoner og infrastruktur på Vestbredden i dag bygges ikke ut i samme takt som tidligere, og flere av de unge ser østover mot Jordan og Saudi-Arabia. I fjor fikk de 6000 palestinske studentene som studerer i Jordan problemer da verdenssamfunnet stanset bistanden gjennom Hamas-regjeringen, men de arabiske landene klarte å skape en alternativ bistandsordning. Mange studenter i Gaza ønsker å reise til Egypt, og derfra til Europa og USA der de tas imot ved universitetene. Disse får i dag stipendier uavhengig av selvstyremyndighetene.

Etter min mening er norsk bistands situasjon i forhold til palestinerne mer komplisert enn at den kan løses ved å anerkjenne en ny palestinsk selvstyremyndighet. Når en palestinsk samlingsregjering står i veien for utviklingen må man finne andre løsninger.Høybråten kan ha rett når han advarer mot at Norge kan undergrave mulighetene for en fredelig utvikling i regionen - på tross av alle gode forsetter - ved å anerkjenne en slik regjering.

Dette er nok så politisk ukorrekt som det kan få blitt, men hvorfor i all verden skal vi kave i veg for å hjelpe palestina - arabere, som høyst sannsynlig bare vil skape en islamistisk stat som ikke vil annerkjenne Israel?

Dersom det var slik at disse menneskene var fredelige men forlatt på en øy uten venner og mulighet til hjelp av noe slag,-for å sette det på spissen, så kunne jeg forstått det.Da burde vi hjelpe.

Men palestina araberne er omgitt av 1,3 milliarder muslimske brødre utenfor Israels grenser.
Mange av disse brødrene er sogar meget rike, som for eksempel Saudi Arabia, og Emiratene.
Hvem er det som har verdens eneste syv stjerners hotell? Hvem er det som planlegger å bygge et verdenskart i miniatyr av små kunstige øyer utenfor sin egen kyst? Hvem er det som vil bygge verdens høyeste bygning som et monument over sin egen egen storhet?
Jo, arabere.

Da Tzunami katastrofen rammet land i Asia, gav de fleste arabiske og muslimske land, bare 6 - 12 millioner kroner hver. Unntakene var Saudi Arabia gav 60 millioner og Dubai som gav omkring 100 mill.
Norge gav flere hundre millioner om ikke en milliard.

I 1999 samlet arabiske land inn over 250 millioner dollar til å bygge moskeer i Italia.

Den muslimske verden pøser på med dollar for å utbre Islam i Vesten og i Afrika, mens Vesten pøser på med penger for å reparere skadene av Islamske styresett som medfører strømmer av asylsøkere og flyktninger til Vesten.
Vesten må også pøse på med penger for å prøve å bekjempe islamsk terrorisme.

Er det ingen som ser grunn til å reise noen spørsmål her?

Anonym sa...

Kul liten film från israelisk bosättning

http://adilski.blogspot.com/2007_02_01_archive.html#3445662230938810810

Anonym sa...

Haha! Du halverar ditt besökarantal genom att sitta och plocka bort kommentarer! Precis som jag trodde (och har berättat för dig).

(och öven om du släpper igenom denna/eller inte så vet typ hela sv bloggospheren att du är censor no 1.)

partisan sa...

Erik,

Folk har väl tröttnat på att höra samma skit, gång på gång igen. Tröttsamt.